Pantheon i Paris – sightseeing, billetter, interessante fakta, begravde mennesker
Herr Theos
Pantheon er en kombinasjon av to greske ord: herre (alle) + theos (gud). Kort sagt, pantheon var et tempel bygget til ære for alle gudene. Det mest kjente pantheonet i verden er utvilsomt Pantheon i Roma. Den i Paris ble skapt i hans bilde og likhet, men... den var ikke ment å fungere som et pantheon.
Love
Pantheon ble bygget som et resultat av et løfte gitt av kong Ludvig XV av Frankrike. Under sykdommen sverget han til skytshelgenen i Paris - Saint Genevieve - å bygge et tempel til hennes ære hvis han ble frisk igjen.
Han kom seg. Litt over 10 år senere startet byggingen av kirken. Det varte i over 30 år, og da det gikk mot slutten (bare interiørdesignet gjensto), brøt den franske revolusjonen ut i 1789.
Nasjonens tempel
Revolusjonen forandret verden, inkludert kirkens påfølgende skjebne. I revolusjonære kretser var det en idé om å gjøre kirken til et «nasjonens tempel». Den nasjonale lovgivende forsamling kalt den konstituerende forsamlingen, opprettet av de revolusjonære, bestemte:
"slik at denne klosterkirken blir nasjonens tempel, slik at graven til en stor mann blir et frihetens alter."
En ny inskripsjon dukket opp over inngangen:
"En takknemlig nasjon hedrer sine store menn"
Bygningen har blitt Frankrikes nasjonale mausoleum, hvor asken til de mest fremragende menneskene er plassert.
I de følgende årene ble det gjort forsøk på å gjenopprette dens sakrale funksjoner, men til slutt fortsetter den å spille rollen som ble tildelt den under revolusjonen.
De var de første som ble gravlagt i Pantheon Mirabeau oraz Voltaire.
Begravelsen av Voltaires aske ble ledsaget av en utstilling, seremoni og folkemengder. Arrangementet ble udødeliggjort av Claude-Nicolas Malapeau i maleriet "The Transfer of Volaire to the Pantheon"
Mirabeaus aske ble snart fjernet fra Pantheon fordi han ble ansett som en fiende av revolusjonen. Kort tid etter denne hendelsen bestemte regjeringen at bare asken til mennesker som hadde vært døde i minst ti år kunne plasseres i Pantheon.
En polsk kvinne i Pantheon
Pantheon er også et veldig viktig sted for polakker fordi asken er gravlagt der Maria Skłodowska-Curie. I tillegg til vår nobelprisvinner, finner du navn som Voltaire, Victor Hugo, Jean-Jacques Rousseau, Emil Zola og Alexander Dumas.
I følge data fra desember 2021 inneholder Pantheon asken til 81 personer (inkludert bare 6 kvinner). Jeg inkluderer hele listen over personer på slutten av innlegget.
Den lite kjente hemmeligheten til Pantheon
Da han i oktober 2006 dro til kontoret til direktøren for Pantheon Bernard Jeannot En helt ukjent mann tok seg inn UX-grupper, Jeannot visste ikke at livet hans nettopp hadde forandret seg.
Den anonyme gjesten presenterte seg selv og fortalte deretter direktøren for Pantheon en historie, etter å ha hørt at Jeannot lo og trodde det var en dum spøk. Så hva hørte han?
Ulovlig verksted
Omtrent et år tidligere, flere medlemmer av den hemmelige pariser UX-grupper (forkortelse for Urban eXplorers), som utforsker ukjente hjørner av Paris, kom opp med ideen om å reparere den forringede klokken i Pantheon. Wagner-klokken fra 1850 (plassert over en av passasjene) ble betraktet som et kunstverk for urmakeri, og hadde blitt stående å forringes i årevis, og viserne hadde holdt seg stille i over 40 år.
Kampanjen startet i november 2005. Gruppemedlemmene gikk ganske enkelt inn i Pantheon som turister, gjemte seg deretter og lot seg stenge inne for natten. Så, under kuppelen til Pantheon, fant de et sted som de mente ville passe godt for et verksted. I nærheten av trappa til det fremtidige verkstedet fant de en perfekt plassert sideinngangsdør til bygget, som viste seg å være et veldig enkelt hinder for en profesjonell urmaker. Om morgenen var det ikke flere forvillede kveldsturister i Pantheon. Stedet for verkstedet ble valgt og passasjen var klar til å håndtere de hemmelige, nattlige aktivitetene til UX-medlemmer.
Som de selv husker, var det vanskeligste i hele operasjonen... i hemmelighet å få inn brettene som verkstedutstyret var laget av. Alt annet viste seg å være mye enklere. Til slutt ble det etablert et veldig fint, ulovlig verksted under kuppelen til Pantheon, som så mer ut som en designersalong enn et sted for oppussing av en gammel klokke. Vi klarte til og med å koble strøm til verkstedet og drive internett.
Oppussingsarbeidet på klokken, utført i hemmelighet i ly av mørket, varte i nesten ett år. Klokken ble yngre og våknet til liv. Det måtte bare avvikles. UX-gruppen hadde et opphetet møte om: hva skal jeg gjøre videre? Til slutt bestemte de seg for å varsle museet.
Avsløring og konsekvenser
En anonym gjest fortalte direktøren for Pantheon nettopp denne historien. Ikke rart at Bernard Jeannot ikke trodde det! For å gjøre historien hans mer troverdig tok UX-mannen regissøren opp trappene under kuppelen til verkstedet. Her opplevde Jeannot et skikkelig sjokk. Han måtte sette seg ned og var stille lenge.
Pantheon-administrasjonens første reaksjon på situasjonen var positiv, men retorikken endret seg raskt. Bernard Jeannot måtte forlate jobben sin, og deltakerne i hendelsen dukket snart opp for den franske domstolen. De ble anklaget for ulovlig å ha gått inn i og okkupert et nasjonalt monument, og ødelagt låsen på en av de innvendige ristene.
En av advokatene krevde omkostninger på 48 300 euro, men som aktor Anne Benejean sa var siktelsen «dum» og hun ba selv om frifinnelse. Etter ti minutters rådslagning kunngjorde dommeren frifinnelse.
Interessant faktum:
Pantheon-museets administrasjon bestemte seg for ikke å skru klokken, og den forble stillestående. Derfor, den 24. desember 2006, entret en urmaker fra UX-gruppen (Jean-Baptiste Viota) Pantheon igjen, reparerte og lanserte klokkene koblet til klokken. Så skrudde han opp klokken, som tradisjonelt på julaften – så lenge den fungerte – alltid satte i gang bjellering. Klokkene til Pantheon ringte høyt over Paris. Dette fikk sine konsekvenser.
Man kan få inntrykk av at de opprørte museumsarbeiderne gjorde det til et ærespunkt at klokken ikke ville bli såret.
Hvis du bestemmer deg for å besøke Pantheon, se etter en klokke, se på den, husk denne historien og... sjekk om den viser gjeldende tid! Du vil få svar på spørsmålet: har museumsarbeidere endelig klart å akseptere at klokken fungerer?
Bilder av klokken sammen med historiske bilder fra det skjulte verkstedet og hemmelig reparasjon finner du på: urban-resources.net
Å reparere klokken i Pantheon er ikke den eneste prestasjonen UX-grupper. De har også mye til felles Paris katakombene. Forresten, historien til katakombene er ekstremt interessant og elektrifiserende. Du kan lære mer om dette i en egen oppføring om Paris-katakombene – [klikk]
Pantheon – inngangsbilletter
Heldigvis kan inngangsbilletter til Pantheon kjøpes online. Nedenfor er lenken for å kjøpe billetter,
Sjekk: inngangsbilletter online – Pantheon – [klikk]
Pantheon er åpent hver dag fra 10:00 til 18:00. De siste besøkende slipper inn klokken 17.
Nyttig informasjon
gude, GPS-koordinater:
48°50’47.2″N 2°20’42.5″E
48.846439, 2.345146 - klikk og planlegg ruten
Nærmeste t-banestasjoner:
Kardinal Lemoine – linje nr. 10
Place Monge – linje nr. 7
Verdt å se i nærheten av Pantheon
Bare noen få skritt (bokstavelig talt 200 meter) fra Pantheon, der Maria Skłodowska-Curie hviler, er det en bygning hvor hun hadde sitt laboratorium og utførte vitenskapelig forskning. For tiden huser bygningen Maria Skłodowska-Curie-museet med en veldig interessant utstilling og utstillinger.
Laboratorium – Maria Skłodowska-Curie museum, GPS-koordinater:
48°50’39.5″N 2°20’41.2″E
48.844307, 2.344769 - klikk og planlegg ruten
Paris sightseeingplan
Denne oppføringen er en del av en veldig detaljert plan for å besøke Paris som jeg utviklet. Planen er tilgjengelig gratis, og du kan lese den på: Paris sightseeingplan - kart, billetter, attraksjoner, monumenter, overnatting, interessante faktaOvernatting i Paris
Nedenfor er lenker til noen interessante overnattingssteder i Paris. Jeg prøvde å gjøre dem til en attraktiv pris (for Paris) og å være så nær Pantheon som mulig. Alle av dem (viktigst) er i nærheten av en t-banestasjon, som lar deg komme deg overalt på kort tid.
Lenken er utarbeidet slik at å klikke på den foreslåtte innkvarteringen vil ta deg til detaljene for overnattingsstedet, men vil også tillate deg å se andre, lignende tilbud. Derfor er det verdt å behandle hotellene jeg har valgt ut som utgangspunkt for ditt eget søk. Hoteller gjør ofte midlertidige prisreduksjoner. Det er derfor mulig at du ved å klikke på et av forslagene mine umiddelbart finner et annet, bedre priset tilbud. Det er verdt å klikke og søke.
Caulaincourt Montmartre av Hiphophostels – [klikk]
Hotel du Roussillon – [klikk]
Auberge de Jeunesse HI Paris Yves Robert – [klikk]
Liste over mennesker gravlagt i Pantheon i Paris
Nedenfor finner du en detaljert liste over personer gravlagt i Pantheon i Paris. Listen er ordnet kronologisk etter året hvor asken ble plassert.
i Pantheon siden | navn | han levde i årene |
---|---|---|
1791 | Mirabeau | 1749-1791 |
1791 | Voltaire | 1694-1778 |
1792 | Nicolas-Joseph Beaurepaire | 1740-1792 |
1793 | Louis Michel le Peletier de Saint-Fargeau | 1760-1793 |
1793 | Augustin-Marie Picot | 1756-1793 |
1794 | Jean-Paul Marat | 1743-1793 |
1794 | Jean-Jacques Rousseau | 1712-1778 |
1806 | François Denis Tronchet | 1726-1806 |
1806 | Claude-Louis Petiet | 1749-1806 |
1807 | Jean-Étienne-Marie Portalis | 1746-1807 |
1807 | Louis-Pierre-Pantaléon Resnier | 1759-1807 |
1807 | Louis-Joseph-Charles-Amable d'Albert, duc de Luynes [fr] | 1748-1807 |
1807 | Jean-Baptiste-Pierre Bevière [fr] | 1723-1807 |
1808 | François Barthélemy, comte Beguinot [fr] | 1747-1808 |
1808 | Pierre Jean Georges Cabanis | 1757-1808 |
1808 | Gabriel-Louis, markis de Caulaincourt [fr] | 1741-1808 |
1808 | Jean-Frédéric Perregaux | 1744-1808 |
1808 | Antoine-César de Choiseul, duc de Praslin [fr] | 1756-1808 |
1808 | Jean-Pierre Firmin Malher | 1761-1808 |
1809 | Jean Baptiste Papin, comte de Saint-Christau [fr] | 1756-1809 |
1809 | Joseph-Marie Vien | 1716-1809 |
1809 | Pierre Garnier de Laboissière | 1755-1809 |
1809 | Jean Pierre, comte Sers [fr] | 1746-1809 |
1809 | Jérôme-Louis-François-Joseph, comte de Durazzo [fr] | 1739-1809 |
1809 | Justin Bonaventure Morard de Galles | 1761-1809 |
1809 | Emmanuel Crétet de Champmol | 1747-1809 |
1810 | Kardinal Giovanni Battista Caprara | 1733-1810 |
1810 | Louis Charles Vincent Le Blond de Saint-Hilaire | 1766-1809 |
1810 | Jean-Baptiste Treilhard | 1742-1810 |
1810 | Jean Lannes de Montebello | 1769-1809 |
1810 | Charles Pierre Claret de Fleurieu | 1738-1810 |
1811 | Louis Antoine de Bougainville | 1729-1811 |
1811 | Kardinal Charles Erskine de Kellie | 1739-1811 |
1811 | Alexandre-Antoine Hureau de Sénarmont | 1769-1811 |
1811 | Kardinal Ippolito Antonio, kardinal Vincenti Mareri [it] | 1738-1811 |
1811 | Nicolas Marie Songis des Courbons | 1761-1811 |
1811 | Michel Ordener, 1. grevordner[26] | 1755-1811 |
1812 | Jean Marie Pierre Dorsenne | 1773-1812 |
1812 | Jan Willem de Winter | 1761-1812 |
1813 | Hyacinthe-Hugues-Timoléon de Cossé, Comte de Brissac [fr] | 1746-1813 |
1813 | Jean-Ignace Jacqueminot, Comte de Ham [fr] | 1758-1813 |
1813 | Joseph-Louis Lagrange | 1736-1813 |
1813 | Jean Rousseau [fr] | 1738-1813 |
1813 | Justin de Viry [fr] | 1737-1813 |
1814 | Frédéric Henri Walther | 1761-1813 |
1814 | Jean-Nicolas Démeunier | 1751-1814 |
1814 | Jean-Louis-Ébénézer Reynier | 1771-1814 |
1814 | Claude Ambroise Régnier de Massa di Carrara | 1746-1814 |
1815 | Antoine-Jean-Marie Thévenard | 1733-1815 |
1815 | Claude-Juste-Alexandre Legrand | 1762-1815 |
1829 | Jacques-Germain Soufflot | 1713-1780 |
1885 | Victor Hugo | 1802-1885 |
1889 | Lazare Carnot | 1753-1823 |
1889 | Jean-Baptiste Baudin | 1811-1851 |
1889 | Théophile Corret de la Tour d'Auvergne | 1743-1800 |
1889 | François Séverin Marceau | 1769-1796 |
1894 | Marie François Sadi Carnot | 1837-1894 |
1907 | Marcellin Berthelot | 1827-1907 |
1907 | Sophie Berthelot | 1837-1907 |
1908 | Émile Zola | 1840-1902 |
1920 | Leon Gambetta | 1838-1882 |
1924 | Jean Jaurès | 1859-1914 |
1933 | Paul Painlevé | 1863-1933 |
1948 | Paul Langevin | 1872-1946 |
1948 | «Jean Perrin "Nobelprisvinner" | 1870-1942 |
1949 | Victor Schœlcher | 1804-1893 |
1949 | Marc Schœlcher | 1766-1832 |
1949 | Félix Éboué | 1884-1944 |
1952 | Louis punktskrift | 1809-1852 |
1964 | Jean Moulin | 1899-1943 |
1967 | Antoine de Saint-Exupéry | 1900-1944 |
1987 | "Rene Cassin "Nobelprisvinner" | 1887-1976 |
1988 | Jean Monnet | 1888-1979 |
1989 | Abbe Henri Grégoire | 1750-1831 |
1989 | Gaspard Monge | 1746-1818 |
1989 | Nicolas de Condorcet | 1743-1794 |
1995 | «Pierre Curie "Nobelprisvinner (1903)" | 1859-1906 |
1995 | «Marie Skłodowska Curie Nobelprisvinner (1903 og 1911)" | 1867-1934 |
1996 | André Malraux | 1901-1976 |
1998 | Toussaint Louverture | 1743-1803 |
1998 | Louis Delgrès | 1766-1802 |
2002 | Alexandre Dumas | 1802-1870 |
2011 | Aimé Césaire | 1913-2008 |
2015 | Jean Zay | 1904-1944 |
2015 | Pierre Brossolette | 1903-1944 |
2015 | Germaine Tillion | 1907-2008 |
2015 | Geneviève de Gaulle-Anthonioz | 1920-2002 |
2018 | Simone Veil | 1927-2017 |
2018 | Antoine Veil | 1926-2013 |
2020 | Maurice Genevoix | 1890-1980 |
2021 | Josephine Baker | 1906-1975 |
Viktig for meg!
Gi artikkelen en god vurdering (5 stjerner settes pris på 😀 )!Det er gratis, a for meg er det veldig viktig! Bloggen lever på besøk og har derfor en sjanse til å utvikle seg. GJØR DET vær så snill og... på forhånd takk!
Hvis du liker guidene mine, vil du sikkert finne den jeg har laget nyttig guidekatalog - [klikk]. Der finner du ferdige ideer til dine neste turer, beskrivelser av andre turistmål og en alfabetisk liste over guider fordelt på land, byer, øyer og geografiske regioner.
Jeg poster også lenke til Facebook-profil - [klikk]. Gå inn og trykk "Se", så går du ikke glipp av nye, inspirerende bidrag.
Vel, med mindre du foretrekker det Instagram. Jeg er ingen demon i sosiale medier, men du kan alltid stole på noe fint å se på min instagramprofil - [klikk]. Profilen tar gjerne imot enhver følger som liker den.
Jeg gjør innholdet jeg lager tilgjengelig gratis, beholder opphavsretten, og bloggen støttes av reklame og samarbeidspartnere. Derfor vil automatiske annonser vises i innholdet i artiklene, og noen lenker er tilknyttede lenker. Dette har ingen innvirkning på den endelige prisen på tjenesten eller produktet, men jeg kan motta en provisjon hvis du viser annonser eller bruker visse lenker. Jeg anbefaler kun tjenester og produkter som jeg anser som gode og nyttige. Siden starten av bloggen har jeg ikke publisert noen sponset artikkel.
Noen av leserne som syntes informasjonen her var veldig nyttig, spør meg noen ganger hvordan de kan støtte bloggen? Jeg kjører ikke samlinger eller støtteprogrammer (som: patronite, samling eller "kjøp en kaffe"). Den beste måten er å bruke lenker. Det koster deg ingenting, og støtte for bloggen genererer seg selv.
Pozdrawiam